Marit Rønning

English version

(From Hedvig Johansen’s booklet about Rønningen and the people who lived there)

MARIT: 1886 - 1984

The year 1886 was a year filled with events for the family at Ronningen, and elsewhere in the world. At Ronningen there were 5 children, Ingeborg, Marit, Lisbet, Franz and Erik. This was probably an extra support for Marit, who were ridden by the so called "English Decease". All the same she got seriously ill and died in June 1886, only 11 years old.

Only a few weeks later a new little Marit was born, 6 June 86. In the midst of all the grief and sadness after the first Marit, everybody had to rejoice with their new little sister. We believed she probably got many blessings in Life, as she lived until 97 years of age.

Yet again the family were struck by grief that year. Just before Christmas Lisbet got scarlet fever, which was a serious illness at that time. Lisbet didn't make it and died only 8 years old. This was a sad Christmas for all the family, and we believe the winter was hard to live through. But, life had to go on, and we know that both grandmother and grandfather had the ability to give all their children a safe and good upbringing. We also know that they all became intelligent and well thought of grownups, each in their own place.

But this was supposed to be about Marit. From Erik’s story of "A time passed", which is printed in Ronningsposten from 1985 and 1986, we know a little about how they lived their lives at Ronningen.
We know that Marit helped out at the summer farm at ØstFjergen, and that she also assisted at Fosmo. Erik and Olga also helped out at Øst-Fjergen, but Marit maybe was the one spending most time there.

In 1901, September 4th, Marit immigrated to Boston, after having got at ticket from her sister, Ingeborg, who went to America already in 1892.
When aunt Marit came visiting in 1958, we felt she was no stranger. It was like we had always known her, she was one of us. It was a big occasion, both for her and us.
In March 1983 we were lucky to be visited by Marit’s great-grandchild, Larry D. Boyd , his wife Belinda Bystrøm and her two sisters.
Visits like these were much appreciated, and some of the younger generations have even been lucky enough to visit Marit’s family in USA.
At least 3 of the readers of "Rønningposten" have met relatives in Yakima, Solveig and Eva even met Marit while she still lived, we believe, and Ragnhild met Larry and Belinda.

Marit got her thigh broken, and had to spend her last years in a nursing home. But otherwise her health was good, even though her memory failed her sometimes, Lillie told us she got visitors every day, and the home kept a high standard.
When she passed away on Sunday February 19th in 1904, she had been very tired the last weeks, but in no pain.
Belinda called Solveig to tell us about it, and we were happy to be able, together with mother, to provide flowers for the funeral.

We also quote from the local church newspaper in June 1958:
"Among the first visitors from America this summer is Mrs. Rønning, or as she now is called, Mrs. Mary Edvards, from Yakima, Washington. She is one of the many children of the now deceased Ole Fr. Rønning and his wife Solaug at Rønningen in Meråker.
She left for America in 1901, when she was 15 years old.
After all this time it must be difficult for her to recognize her home county, some places have disappeared and new have come. But the mountain of Fondsfjell and the river in the valley are still there for her to see again. She is spending the summer with her sister at Brenna guest house.
She also has another brother and sister in Meråker and a brother in Oslo. The strange thing is that her brother from Oslo is doing the same trip, in the opposite direction this summer, visiting his son and daughter-in-law and other friends and family in America.
May she have a nice summer, so that she can enjoy her native country before she leaves in the beginning of October."

Another story from "Rønningposten" 1986:
"100 years since Marit Rønning (Mary Edwards) was born We know Marit emigrated to USA at the age of 15.
Before that she shared the childhood of all the children at Rønningen .
Letters and cards crossed the ocean for more than 50 years, and mother had very good contact with her sister. Marit married the first time in 1903, and had two daughters, Lillie, born in 1903 and Olga Sadie, born in 1906, died in 1911 after tragically haven eaten poisoned flowers.
The marriage ended in 1912-13.
Lillie and her mother moved a few times, and in 1915 Marit married J.R.Edwards, a widower with 3 daughters. They all made a nice family for Lillie.
Marit worked occasionally in a fruit store, and travelled a lot. she visited Odd and Peg while Erik stayed with them, and then had the trip to Norway in 1955.
She also visited Frantz and Ingeborg, and later on she brought her adult children with her on several trips, fond
of travelling as she was.
The family moved to Yakima in 1918, where James was born, and later Stanley. James still lives in Yakima, as does Lillie.
Marit had lot of descendants. Lillie told us that in January 1984, her mother had 21 great-grandchildren and 27 great-great-grandchildren.”

A tribute to Grandma, Mary Edwards, by William W, & Denva R. Fetzer - February 23, 1984:

I remember Grandma
A little bit of Norway she brought over the sea In the flower of her youth, when she was so carefree. She labored and toiled all the rest of her days. Not a word of dismay, but always praise. She was a "Lady", much to be admired - We will all miss her, since she has gone to be with the Lord.
Her memory lingers, though we no longer see her face - There will never be another to take her place. The story of her life is written on our hearts. Though she is no longer with us, we will never be apart. Her memory is like a flower, we have pressed in a book - We have the fragrance and petals, though her life the Lord took.

Opplysningene nedenfor er hentet fra Hedvik Johansens beretning
om sin bestemor og bestefar, Solaug og Ole Fr. Rønning.

MARIT - 1886 - 1984

Året 1886 var et år med mange begivenheter hos familien på Rønningen, og ellers ute i verden. På Renningen var det 5 barn, Ingeborg, Marit, Lisbet, Franz og Erik. Det var vel noe ekstra som støtte til for Marit, som var plaget av såkalt "engelsk syke". Hun ble ihvertfall alvorlig syk og døde i juni 1886, og var da bare 11 år.
Allerede etter et par uker ble en ny liten Marit født, 6.7.86. Midt i sorgen og savnet etter den første Marit, måtte alle glede seg over den nye lille søsteren. Vi tror nok hun fikk riktig mange velsignelser med seg ut i livet, idet hun levde til hun ble 97 år.

Enda en gang skulle familien rammes av en stor sorg dette året. Like før jul fikk Lisbet skarlagensfeber, noe som var en alvorlig sykdom i den tiden. Lisbet klarte ikke påkjenningen og døde, bare 8 år gammel. Det ble nok en trist jul for hele familien, og vi tror nok at denne vinteren var ganske tung å komme igjennom.

Men livet måtte gå videre, og vi vet at både bestemor og bestefar hadde evnen til å gi alle sine barn en god og trygg oppvekst. Vi vet også at de alle ble flinke og vel ansette voksne personer, hver på sin plass. Men dette skulle spesielt handle om Marit. Fra Eriks beretning om "En svunnen tid", som sto i Rønningsposten for 1985 og 1986, vet vi litt om hvordan de levde i hverdag og helg alle som var barn hos Solaug og Ole Fr. Rønning, og for Marit var det vel på samme måten.
Vi vet at hun var seterhjelp på Øst-Fjergen, og at hun ofte var på Fosmo og hjalp til med forskjellig. Både Erik og Olga Sofie var også med på Øst-Fjergen, men Marit var kanskje den som var der mest.

Det var i 1901, 4. september, at Marit emigrerte til Boston etter å ha fått billett fra sin søster, Ingeborg, som allerede i 1892 hadde reist til Amerika.
Vi som hadde tante Marit på besøk fra Amerika i 1958 syntes ikke hun var noen fremmed. Det var som vi skulle kjent henne bestandig, og vi følte at hun var en av oss. Det var en stor begivenhet både for Marit og for alle her.
I mars 1983 hadde vi gleden av å få besøk av Marits oldebarn Larry D. Boyd og hans kone Belinda Bystrøm og hennes to søstre. Det var virkelig en stor opplevelse for oss alle, og for de yngre av vår slekt som har hatt muligheten til å besøke noen av Marits slekt i USA, har det vært til stor glede. Det er vel minst 3 av rønningpostleserne som har kunnet hilse på slektninger der i Yakima. Ja, Solveig og Eva traff vel også tante Marit mens hun levde, og Ragnhild har besøkt Larry og Belinda.

Marit brakk lårhalsen, og måtte tilbringe de siste årene på et hjem. Men hun var ellers frisk, selv om hun ikke husket så godt. Noen besøkte henne hver dag, og det var en meget bra standard på stedet der hun bodde. Da tante Marit døde på søndagen den 19. februar i 1984 hadde hun vært svært trett de siste to ukene, men hadde ikke vondt. Det var Belinda som ringte til Solveig og fortalte dette, og vi var glade for at vi sammen med mor fikk ordnet med blomster til begravelsen.

Dette sto å lese i Meråker Menighetsblad — juni 1958:

Hjem etter 57 års opphold i Amerika.
Blant de første norsk-amerikanere som denne sommer besøker Meråker, er fru Marit Rønning, eller som hun nu heter, Mrs. Mary Edwards fra Yakima, Washington. Hun tilhører den store barneflokk etter avdøde medhjelper Ole Fr. Rønning og hustru Sollaug på Rønningen i Meråker, og utvandret til Amrerika i 1901 da hun var 15 år gammel.
Etter så lang tids forløp er det vanskelig for henne å kjenne seg igjen i heimbygda. Så mangt er borte, og så meget nytt kommet i stedet. Men Fondfjelltoppen og elva nede i dalbunnen er dei samme og de kjenner hun igjen. Hun tilbringer sommeren, hos sin søster på Brenna pensjonat. Hun har forøvrig enda en søster og bror i Me-råker, foruten en bror i Oslo. Det pussige er at denne Oslobroren gjør reisen den motsatte vei i sommer og besøker sønn og svigerdatter samt øvrige kjente i Amerika. Måtte det da bli en god sommer, slik at Marit, innen 1. oktober, da reisen går tilbake, kan få se hvor vakker sommeren er i fedrelandet.

100 år i år siden Marit Rønning (Mary Edwards) ble født. (Dette sto i RØNNINGSPOSTEN 1986).
Vi vet fra tidligere innlegg at Marit emigrerte til USA allerede som 15-åring. Før den tid var hun selvsagt en av "barna på Renningen", og hadde vel omtrent samme opp-vekst som det onkel Erik forteller fra sin barndom.
Marit ble en av de som skiftet på å være seterhjelp inne på øst-Fjergen. Både Erik og Olga Sofie fikk prøve det samme, men Marit var kanskje den som var der mest.
Ellers vet vi at hun ofte var på Fossmo og hjalp til med forskjellige gjøremål der.
Det var i 1901, 4. september, at Marit reiste til Boston med billett som var sendt henne fra søsteren Ingeborg, som hadde reist allerede i 1892.
Vi som hadde Marit som tante satte stor pris på å få møte henne i 1958. Før den tid hadde vi hørt mye om henne og om våre søskenbarn i USA. Så det var ingen fremmed person som kom hit til Rønningen i juni 1958. Brev og bilder hadde krysset havet i mer enn 50 år, og vår mor hadde gjennom alle år svært god kontakt med sin søster.
Marit giftet seg første gang i 1903, og fikk to døtre, Lillie, f.1903 og Olga Sadie, f.1906, d.1911. Vi syntes det var så trist å høre om lille Sadie som var død etter å ha spist giftige blomster.

Ekteskapet ble oppløst i 1912 eller 1913, forteller Lillie, som er flink til å holde kontakt med søskenbarn her i landet.
Etter det flyttet Lillie og moren et par ganger, og i 1915 giftet Marit seg med J.H. Edwards, som var enkemann med 3 døtre. Lillie fikk det veldig bra sammen med disse søstrene, og deres far ble også en god far for henne.
Av og til hadde Marit jobb på et fruktlager, og hun fikk ikke anledning til å reise så mye. Men hun besøkte Odd og Peg mens onkel Erik var der, og så turen til Norge i 1958, som var til stor glede for henne. Tidligere hadde hun besøkt både Frantz og Ingeborg mens de levde. Og senere tok hennes voksne barn turer med henne, for hun likte å reise.

I 1918 flyttet familien til Yakima, og da ble sønnen James født, senere sønnen Stanley. James bor fremdeles i Yakima, likesom Lillie. Stanley døde i 1980. Marit har mange etterkommere. Lillie skriver i brev til meg i jan.1984 at hennes mor da hadde 21 oldebarn og 27 tipp-oldebarn.

A tribute to Grandma, Mary Edwards, by William W, & Denva R. Fetzer - February 23, 1984:

I remember Grandma
A little bit of Norway she brought over the sea In the flower of her youth, when she was so carefree. She labored and toiled all the rest of her days Not a word of dismay, but always praise. She was a "Lady", much to be admired - We will all miss her, since she has gone to be with the Lord.
Her memory lingers, though we no longer see her face - There will never be another to take her place The story of her life is written on our hearts Though she is no longer with us, we will never be apart. Her memory is like a flower, we have pressed in a book - We have the fragrance and petals, though her life the Lord took.